4 tips for bærekraftig utvikling i varehandel

Stadig endrede kundepreferanser legger forretningsmodellene i varehandelen under press. Samtidig er det i dag et økt fokus på bærekraft og digitalisering i bransjen. Dette åpner opp for nye måter å skape og kapre verdi på.

Sammenlignet med tidligere ser en at kunder skaffer seg varer på nye måter, for eksempel gjennom apper for deling og leasing av produkter. Dette åpner opp for nye måter å skape verdi på, og stiller nye krav for utvikling.

Endring i forbrukeratferd stiller krav til dagens forretningsmodeller

Varehandelen sysselsetter omtrent 376 000 personer i Norge, og i det ligger det et stort potensial for bærekraftige tiltak. Dette understøttes av Sustainable Brand Index 2019 som viser at 66% av norske forbrukere sier at bærekraft påvirker deres kjøpsbeslutninger. Samtidig påpeker Camilla Gramstad, miljøansvarlig i Hovedorganisasjonen Virke, at det er en økning i utvalg og etterspørsel etter bærekraftige varer. Det er derfor nærliggende å tro at kundene vil forvente at varehandelen, gjennom sine forretningsmodeller, vil fortsette å legge til rette for en mer bærekraftig hverdag.

  1. Gå fra lineær til sirkulær økonomi

Blant utfordringene i dagens lineære økonomi er det voldsomme ressursuttaket som overstiger ressurstilgjengeligheten. En ser i dag en tendens at flere har beveget seg fra å være bruker til forbruker, og mennesker eier flere ting enn tidligere over kortere tid. Dette er en utfordring som kan løses ved en overgang fra en lineær «utvinn, bruk og kast»- økonomi til en sirkulær økonomi basert på stor grad av materialgjenvinning, gjenbruk og tjenestebasert konsum.

Kjennetegn for sirkulære forretningsmodeller er at de på ulike måter holder ressurser i verdikjeden lengre ved å sørge for at ingen ressurser forsvinner ut av verdikjeden. Videre øker produkters levetid, og i alt reduseres antall ressurser i omløp. Sirkulære forretningsmodeller skaper altså ny verdi for kunder og nye inntektskilder for selskapet, uten bruk av nye ressurser. Det fører til bedre ressursutnyttelse, lavere kostnader og reduserte negative fotavtrykk på miljøet i en tid preget av overforbruk.

  1. Leie istedenfor å eie

Bedrifter i varehandelen har tradisjonelt skapt verdi ved å selge produkter til kunder i fysiske butikker. Disse produktene har bedriftene kunne levert gjennom å ha butikker, en velfungerende verdikjede og en rekke andre ressurser som det egentlig ikke alltid er behov for. En viktig komponent i utviklingen av en mer sirkulær økonomi innebærer nemlig at man beveger seg fra en produkt- til en tjenestebasert økonomi der fysiske produkter digitaliseres og derfor kan distribueres og anvendes på nye måter.

Slike tjenestebaserte forretningsmodeller baserer seg på tilgang heller enn eierskap. Her kan kunder enten leie eller betale et abonnement for å få tilgang til tjenestene disse produktene yter, fremfor å eie de fysiske produktene selv. Ved å leie slipper forbrukere å tenke på kostnader knyttet til reparasjon og vedlikehold. For bedrifter bidrar delingsøkonomien til sosiale og miljømessige gevinster, større utnyttelsesgrad, samt at det åpner for nye muligheter å skape kundeverdi på.

IKEA Group har en ambisjon om å bli et helsirkulært selskap innen 2030. For å lykkes med dette tester de ut nye forretningsmodeller, blant annet ulike “PaaS” (Product-as-a-service) modeller i Sverige og Sveits. Dette innebærer at kunden leier møbler istedenfor å kjøpe dem. PaaS modellen vil kreve nye kapabiliteter og store endringer fra IKEAs nåværende forretningsmodell, der en særlig viktig suksessfaktor blir produktkvalitet. Modellen gir derfor et sterkt insentiv til å designe produkter med lang levetid som enkelt kan repareres, da lønnsomhet og bærekraft avhenger av hvor lenge og antall ganger produktene kan leies ut.

  1. Ta i bruk ny teknologi og nye løsninger

 I konteksten bærekraft og varehandel spiller teknologi en nøkkelrolle. Bruk av ny teknologi og smarte løsninger gjør hverdagen enklere for kundene, samtidig som det muliggjør at bedrifter kan allokere ressursene sine mer effektivt – altså et vinn-vinn-scenario.

Ved å automatisere manuelle arbeidsoppgaver spares både tid og penger. Bruk av ny teknologi kan altså gi butikkene løsninger som både kommer kunder og leverandører til gode. Amazon Go er et eksempel på en løsning som har endret måten amerikanerne handler på ved bruk av kasseløse butikker basert på sensorer og maskinlæring. Dette sees i Norge ved Coop Extra som er den første dagligvarehandelen i Norge som prøver ut dette konseptet.

  1. Se muligheter i dagens utfordringer

Det finnes flere eksempler på at en god måte å starte med bærekraftige initiativ er å se på eksisterende utfordringer selskapet står overfor i dag. TINE kom på førsteplass i kåringen Sustainable Brand Index 2019. Selskapet er et godt eksempel på hvordan de ved hjelp av endringer i forretningsmodellen og nye løsninger har blitt helt i front når det gjelder bærekraft på tvers av alle bransjer. TINE gjorde i 2018 et spennende grep ved å gå fra “Best før” til “Best før, ofte god etter” hva gjelder datostemplingen av melk. Konsekvensen er mindre matsvinn – en stor klimautfordring i dag. Nettopp denne casen er et eksempel på hvordan en inkrementell endring kan gjøre store utslag og bidra til økt bevissthet rundt bærekraft.

Utover dette er matsvinn-appen Too Good To Go et annet godt eksempel. Dette er en app der flere bakerier, restauranter og matbutikker daglig selger overskuddsvarer til en fast pris som ellers ville vært kastet. For de involverte aktørene gir dette tydelig gevinst; ikke bare resulterer det i mindre avfall, men de tjener penger på mat de ellers ville kastet. Sist, men ikke minst; sluttkunden er fornøyd, og fornøyde kunder er en nøkkel til suksess.

Avslutning

Det finnes mange måter selskaper kan bli mer bærekraftige på, og som denne artikkelen viser, kan selv små endringer i forretningsmodeller gjøre store utslag. Med dagens fokus på bærekraft er det klart at andelen initiativ i aller høyeste grad vil tilta i omfang. Like fullt viser det seg at et bevisst forhold til bærekraft ikke bare er bra for miljøet, men det kan også gjøre positive utslag på bunnlinjen – altså dobbel gevinst.

Av: Jørgen Kjos og Kristina Marcelius Hjulstad